Min språkprofil!

Som alle andre så husker jeg ikke veldig mye om hva jeg kunne eller ikke kunne da jeg var liten, men fra starten av så var de første språkene jeg hørte en blanding av dårlig norsk og flytende vietnamesisk og det kan du tenke deg hvorfor.

Mamma og pappa er begge født og oppdratt i Vietnam. Hjemme så snakker jeg nesten bare vietnamesisk med mamma, men fletter inn noen ord på norsk om jeg ikke klarer å formulere meg riktig uten. Med broren min så snakker jeg bare norsk og det føles rart å snakke vietnamesisk med han så det gjør jeg aldri med mindre det er nødvendig, som foreksempel snakke om noen foran dem på et annet språk. Med andre voksne vietnamesere er det nesten helt naturlig å starte å snakke på vietnamesisk, men om de svarer tilbake på norsk så bytter jeg automatisk til norskvietnamesisk som er vietnamesisk med norske ord som: du, jeg, ja og nei osv.

Å snakke norsk er ikke problematisk. Jeg er født i Norge, vokst opp her og gått på barnehage og skole, men det kan hende jeg mumler eller sier ord feil fordi jeg enten snakker for fort eller fordi de vietnamesiske uttalene kommer i krig med norsken. Akkurat grunnen til det er jeg litt usikker på, men det er fortsatt ikke noe problem.

En annen ting med språket mitt er den skriftlige delen. Jeg lærte å skrive på norsk siden barnehagen vil jeg tro, men vietnamesisken kom inn litt senere. Hvis jeg husker riktig så startet jeg å lære vietnamesiske ord tegnsetting (tegn som gir forskjellige tonefall og uttalelse) rundt 9-10 års alderen. Jeg lærte litt hjemme og på et buddhistisk tempel som senere leide et skolelokal og alt foregikk på søndager. Jeg holdt på en periode på 3-4 år og hadde 3 timer hver søndag. Til å starte med syntes jeg det var veldig kjedelig og det endret seg ikke så veldig mye etter årene som gikk, men nå som jeg går på videregående så tenker jeg at det var nødvendig og vil gjerne huske alt jeg lærte pga Obligatorisk språk nivå 2 (for meg Morsmål Eksamen).